- You are very white!

I omtrent seks dager har jeg vært i Bagerhat-distriktet, hovedsaklig i Bagerhat City. Jeg har bodd på hjelpeorganisasjonen CODECs gjesterom, vegg i vegg med mr. Biswas’ kontor. Hver morgen har jeg våknet til kykkeliky, kra-kra, kurr-kurr og bææææ fra bakgården. Og en gås som høres ut som et esel. Og utover dagen har ulike politiske propagandavers blitt messet ut gjennom mobile høytaleranlegg på gatene. Det vil si menn på trehjulinger (enten ved fotkraft, sykkel, eller motorisert) hvor en mann sykler eller kjører, og minimum to sitter bakpå lastebrettet med kembo båndopptaker som kjøres på repeat og yalles utover byen via en sprengt ”ropert” (speaker). Av og til gjøres det ”live”... Det var nemlig lokalvalg. Overalt hang det svart/hvitt-kopierte A4-ark med bilde av ulike lokalpolitikere, og med hvert sitt ”symbol”på. Så jeg begynte å kalle de for ”ananas-mannen”, ”hengelås-mannen”, ”stol-mannen” og ”sommerfugl-dama”, osv. 24 timer før valget stoppet politikk-ræmjinga opp, takk og lov, og siden det var forbud mot motoriserte kjøretøy både dagen før samt på selve valgdagen, var byen det fredeligste stedet jeg oppholdt meg siden jeg kom til landet! Og rickshaw-kjørerne har aldri hatt mer å gjøre....

Men; på grunn av dette kjøreforbudet mistet jeg de to siste dagene jeg hadde til rådighet til fotoprosjektet mitt...

På mandag besøket jeg bl.a. et Shonglapsenter (støttet av Strømmestiftelsen), jenter som hadde fullført utdanningen og hadde startet egen syforretning, CODEC’s nye ”trainingcenter” som er under oppføring (skal stå ferdig 28.mars...) og et husbyggingsprosjekt for bl.a de som mistet hjemmet sitt under syklonen 15.nov 2007.
Tirsdag møtte jeg Shonglap-jentene igjen, og fikk bekreftet at snart 3 uker i Bangladesh ikke har hjulpet særlig på hudfargen: ”You are very white” konstaterte en liten jente. ”Yes, I am” svarte jeg, og mer var det ikke å si om den saken. Jeg besøkte en av jentene; Orbita på 13 år, som jeg ville fokusere historien min på. Alt så ut til å være på gli, men så satte lokalvalg-reglene en stopper for dette...I ene øyeblikket sier de ”everything is possible”, mens i neste: ”not possible”. Jeg kunne reist med rickshaw til landsbyen hvor Orbita bodde, men hvor lang tid tar en 30 min biltur med bare pedalkraft? Jeg tok ikke sjansen, litt pga magen min som gav hint om diaré – men som trolig bare hadde fått overdose pulverkaffé og banglasigg. Jeg har hatt en følelse at hvert måltid som inntas er som en russisk diaré-rulett... men når det er sagt må jeg understreke at jeg fikk veldig god hjemmelaget mat under oppholdet mitt i Bagerhat.

Onsdag og torsdag ble ganske amputert pga valget, men jeg fikk i det miste et par runder rundt i byen for å se på elva, fiskemarkedet, handlegatene, busstasjonen, Bagerhat College, hindutempel og et hellig muslimsk mausoleum ved en stor, vakker innsjø med indiske krokodiller i (fikk ikke øye på en eneste en...). Fikk også sett et par rosa sauer. Tror eieren var interessert i litt rosa ull, og tok like godt å farget ulla imens den fortsatt satt fast på sauen. Som Jonatan (dansk student som kom 3 uker før oss) svarte da vi spurte om han savnet noe under sitt foreløpige opphold i Bangladesh: ” Logical thinking”.


Det er ikke dermed sagt at folk er dumme. Men det som faller naturlig for en nordmann er ikke automatisk naturlig for en bengaler...f.eks trafikklysene; jeg ble fortalt at de fleste på to, tre eller fire hjul i Dhakas kaotiske trafikk tror at trafikklysene er bare til dekorasjon. Blinkende lys som skifter farge fra rødt, gult, til grønt. Logisk, sett med banglaøyne, faktisk. Slike skiftende lys i sterke farger ser du overalt i bybildet! Og en liten detalj jeg bet meg merke i da jeg ble kjørt til flyplassen forrige søndag; på bilrattets tute-felt var det synlig slitasje rett ved der sjåførens høyre tommelfinger hvilte. De tuter mye, mye mer enn de bruker blinklys. Jeg er sikker på at bilhornet er den delen som slites først ut på en banglabil!

Alt i alt har jeg hatt en fin tur til Bagerhat, selv om det meste ikke gikk som planlagt. Veldig hyggelige og hjelpsomme ansatte ved CODEC har tatt godt vare på meg (kanskje litt for godt, siden jeg ikke har vært mye rundt på egenhånd.Har også fått møte grunnleggeren av CODEC, Dr.Khursid, en ganske jordnær og hyggelig fyr. Og takket være ”Balansekunst” av Rohinton Mistry har jeg ikke kjedet meg mye. Fantastisk god bok! Kanskje litt fordi handlingen er ifra India på 60-70-tallet, og beskrivelsene av stedene og menneskene ikke er ulikt det jeg ser og opplever her i Bangladesh.

Møtte forresten herr Kakerlakk i senga mi her en kveld. Han hadde vært på basar, og skulle hjem til barna og madammen. (c;

(PS: Ananas-mannen vant.)