søndag 22. februar 2009

Endelig hjemme!!!

Borte bra, men hjemme best. Jeg fikk den 30 kg tunge kofferten + ekstrasekken med 7 kg helt fra Dhaka, så Doha, via Arlanda og til Gardermoen uten å måtte betale ei krone i overvekt. Halleluja.




Nå har jeg feira hjemkomsten med ei skive leverpostei, ei med svolværpostei og ei med brunost. Og kald melk og nykverna kaffe. Og jeg og Kjetil skal bare kose oss hjemme resten av dagen...jeg slokner vel tidlig i kveldinga uansett. Og Kjetil har fått alle banglabursdagsgavene sine, blant annet denne:







Jeg innrømmer glatt at gleden jeg hadde av å gi Kjetil denne spesialbestilte rickshawkunsten oversteg nok gleden han hadde av å motta den...he,he...

Ellers en gjeng bilder ifra i går, siste dag på turen, i Doha - som jeg ikke fikk til å laste opp på flyplassen før jeg dro. Og ja, jeg ble solbrent. 7 uker i Bangladesh og ikke en fregne å finne, men etter en dag i Qatar er jeg hummerrød. Solkremen ble igjen på Ambrosia....tenkte jeg hadde nok overvekt som det var. Sånn kan det gå.

Guavava-juice - mmmmm!


Nydelig sol og vind, og sleske sheiker...skikkelig tafse-sheiker var de! Og hvor mange koner har de hjemme, mon tro?


Taxisjåføren vår, George fra India, som vi leide i 3 timer. Doha er ikke tilrettelagt for gående turister, bil må man ha. George, eller Jiju som han egentlig het, fortalte han har jobbet i Qatar i 3 år og besøkt familien sin bare en gang på denne tiden. Arbeidsinnvandrere i dette landet må søke om å få reise ut av landet...og annenhvert år får han dra til kone og to tenåringsbarn hjemme. Livet er ikke like enkelt for alle.


Vi fant tilslutt en offentlig strand, men det var ikke lov til å bade der. Lina gjorde det likevel, til glede for alle muslimske menn på stranda.


Gull skal det være!


Artig dame fra Etiopia som vi handla med...Med sterk arabisk akset er det umulig å høre forskjell på "thirty" og "fourty", så prutinga ble ganske festlig.

Her på restaurant med ekte arabersheiker i bakgrunnen. Jeg spiste faktisk kamel. Og det tok tid å fordøye den, skal jeg si...men smakte litt elg i grunn...he,he...

Så var turen over, og jeg takker for meg! (med mindre det kommer noe fantastisk bra ut av de 10 120-fimene fra Holga-kamera som jeg skal fremkalle snarest)

fredag 20. februar 2009

Qatar - forandring fryder!



Vi er i Qatar, et av de som hører med til gjengen De Forente Arabiske Emirater, og her er det rent og pent skal jeg si! Virker som om hele landet ble bygd for et par år siden (ikke langt fra sannheten)...eller "Dhaka som har vaska seg, fjerna all fattigdom og de fleste folka". Kontrast å komme fra Bangladesh og hit.






Har hatt en omvisning og snakka med ulike folk i tv-kanalen Aljazeera (betyr øya på arabisk) - veldig spennende, imponerende og lærerrikt - selv om øynene var smale hos de fleste av oss. Sov litt på flyturen over fra Dhaka til Doha, for vi var alle så heldige at vi ble oppgradert til buissnessclass! We love Qatar Airlines! Kanskje det var emiraten av Qatar som hadde en finger med i spillet?



Ok, mye å fortelle om Al jazeera og Doha/Qatar, men jeg er helt ute å kjøre etter våkenatta i går, så imens alle andre er på restaurant har jeg gått hjem på hostellet for å sove....og det skjer innen få sekunder. I morra er det beachen, sier Thea. Helt greit for meg.





torsdag 19. februar 2009

Goodbye Bangladesh

Om en time reiser vi fra Ambrosia hotell på vei mot flyplassen. Jeg driver å pakker litt diverse rask ennå...mitt gamle kallenavn "slow motion girl" er på sin plass. Ute på verandaen i hagen sitter 5 trøtte banglagutter som har holdt seg våken imens resten har gått og lagt seg - de ville være her og si hadet når vi drar. Fantastisk gjeng. Jeg må nok tilbake på besøk.

Turen går først til Qatar hvor vi camper ei natt og skal besøke midtøstens svar på tvkanalen CNN; Al-Jazeera. Selv om det sikkert er en spennende mulighet, tror jeg nok at de fleste av oss bare tenker på at de vil hjem...

Lander på norsk jord engang i søndags morgengry, og jeg har bedt Kjetil møte opp på Gardermoen med dunjakka mi - selv om det er bursdagen hans. (c; Hører det har falt noen snøflak i det siste der hjemme. Om det er en ting som er sært, så må det være å vasse i snø og minusgrader imens man klør på myggstikka sine.