I lost my voice on my way to Old Dhaka

Lina på sykehuset. men det er kanskje det stilleste stedet i hele Dhaka. kanskje hele Bangladesh. Og hun er på bedringens vei.
My good friend Sazzad - han var i Norge i mars '07 på workshop under DOK 08 i Oslo.
Slideshow på taket av Pathsahla. God stemning...
Mhendi! Henna-leira må tørke først, så skrubbe den av, men man bør ikke vaske hendene på 24 timer...særlig! Må ha AntiBac, bar MÅ ha det!
Og slik så det ut dagen etter. Og slik blir det en god stund fremover, tror jeg...Kult, sant???
Forsinka nyttårsfeiring på taket av ambassadeboligen i Gulshan, Dhaka.
Mye god fingermat, om man ble tilbudt noe nytt å spise eller drikke hvert 10 minutt...That's bagla posh, baby!

Jeg har mista stemmen. Forsvant under en motorsykkeltur gjennom Old Dhaka. Så jeg må hviske eller rekke opp hånda når jeg vil komme med et innslag i samtalen – slik at alle andre kan holde kjeft så jeg blir hørt. Ikke alt jeg sier blir forstått...(c; Men jeg overlever. Kunne synge Tom Waits eller Louis Armstrong ganske bra før jeg ble helt svekka...

Vi er ferdig med workshop’en med mr Blenkinshop, en fantastisk ”foto-guru” og god, oldfashion fotograf som har tvunget oss til å bruke fastlinse og manuellfokus de siste 4 dagene. Vi hadde avslutning på taket av skolen, Pathsahla, med slideshow på en av husveggene og Dhakas kveldsrush som bakgrunnslyd. Helt fantastisk! Alt er så intenst og levende her! Skulle tro jeg ville få skallebank av alle lydene og luktene her, men jeg svever på en sky av opplevelser, og lider bare av 3.fase av ”aircondition-forkjølelsen”; stemmesvikt. Men jeg er jo tipptopp i forhold til et par andre. Ei i klassen, Lina, har fått en kraftig matforgiftning (tror de) og måtte legges inn på sykehus for å få intravenøst næring og smertestillende. Men det går bedre nå, håper hun er tilbake på hotellet med oss i løpet av morradagen. Takk og lov for reiseforsikring og folketrygden som dekker sånt.

I dag har vi vært i Gulshan distriktet. Der er det litt mer posh (i Bangla-målestokk), dvs det er hvor de vestlige bor og hvor alle ambassadene er. Vi besøkte den norske ambassaden og hadde møte med ambassadøren, Ingebjørg Støfring. Etterpå var vi innom Nordic Club hvor jeg fikk kjøpt skikkelig grovbrød (420 taka eller 42 kr) , og tilslutt var vi invitert hjem til ambassadøren for en forsinket nyttårsfeiring for alle nordmenn i Bangladesh. De fleste vi møtte jobba for Grameen Phone (telenor). Vi studentene utgjorde omtrent halve partyet, som ble holdt på taket med masse god snackmat og drikke servert av hyggelige bengalske servitører. Jeg har aldri følt meg så overklasse i mitt liv.

Det er så store kontraster i dette landet, og selv om man bare må distansere seg fra mye av den ubegripelige fattigdommen som møter en overalt på gata (i form av tiggere, folk med amputasjoner og vansirete kropper, bitte små babyer som kryper rundt i søppel...det er helt surrealistisk) blir man veldig preget av alle inntrykkene...
PS: Jeg har fått meg mhendi, ”henna-tatovering”, på hendene mine! Det er så kult! Vanligvis brukt i forbindelse med bryllup, men jeg bare måtte ha det. Går av i vask, mamma! Etter 1-4 uker....I’m so shangrila!