Syk&svak&dårlig bak...

Nå er vi vel omtrent halvveis i Cirque du Bangla; tre og en halv uke er tilbakelagt, og tre og en halv uke som gjenstår. Selv om det er deilig å våkne til 15 grader istedet for -5 grader i januar måned, så er jeg utrolig sliten av alt kaoset akkurat nå. Har nok noe med at jeg ble litt matforgifta i går kveld, og at fotoprosjektet mitt ikke er på gli ennå...

Sitter på terrassen med myggnetting i hagen på Ambrosia Guesthouse og Macelurer på nettet med en forlenget internetkabel ut vinduet. En del av klassen er rundtom i landet og jobber med sine prosjekter, noen deltar i Morten Krogvold-workshop denne uka, og noen er enten syke eller loker rundt i Dhaka.

I forrige uke ringte jeg og overraska jeg bestemor og bestefar på Harøya! Bestemor trodde først jeg hadde kommet tilbake til Norge, for "det var slik ei klår linje", som ho sa. Bestefar ønska seg en cowboy-hatt fra Bangladesh, noe jeg tror er vanskelig å oppdrive...Men en hatt da, sa han. De eneste herrehodeplaggene jeg har sett for salg er muslimske "kalotter". Det skulle vel tatt seg ut om den tidligere kirketjeneren gikk rundt på Steinshamna som om han hadde konvertert til Islam! Da hadde det blitt årets lokalnyhet, tror jeg.

Jeg skal prøve å skjerpe meg, og ikke tenke så mye på at jeg føler meg som et dyr i en zoo uansett hvor jeg går i denne byen; blir glodd på, pekt på, tatt snikbilder av med mobilen, ropt etter (hello madame!, hello sister!, Whats your country? Whats your name? Please sit down, How are you osv.), til og med ledd av...Et par andre i klassen ble kasta stein på av noen drittunger. En mann på gata begynte plutselig å gå ved siden av meg på vei hjem til hotellet i går kveld. Jeg var ganske dårlig (spydde noen timer etterpå) og orket ikke være høflig...Han spurte det vanlige "What's your contry, madame?" og jeg svarte "Sorry..." og prøvde å avvise han. "Thank you" svarte han. Så nå tror han sikkert han har møtt noen hvite fra landet Sorry.